The Shark-adventure!!!

Kremt, kremt....da var det jenta som har dratt 24timer på tvers av Southern Australia, alene, for å møte sin store kjærlighet: -HVITHAIEN!! Det var visst ingen av de andre jentene som hadde noe særlig sterkt behov for å være med meg, så derfor ble det et intimt møte med bare meg og hvithaien :)

Etter en laaang togtur, fulgt av en laaaang busstur, kom jeg endelig frem til Port Lincoln i Sør-Australia. Her måtte vi møte opp klokken 6am for en tidlig båttur ut til Neptune Islands. Vi ankret opp inne i en bukt som visstnok skulle være et av "henge-ut-plassene" ti hvithai. Og ikke mange minuttene etter at blodet var hellt ut i havet, og de greit illeluktende tunfisk-bitene var kastet ut, dukket første hai opp!! Den var ENORM! Jeg kunne aldri ha klart å forestille meg størrelsen på forhånd...selv ikke etter utallige hai-programmer på Discovery-channel :) Og ettersom minuttene gikk, fikk tydeligvis fler og fler haier snerten av blodlukt i nesa... Mmmm, frokost!!

Vi så fem forskjellige Great White Sharks, og noen såkalte "Sandwich-Sharks". Den største hvithaien var på rundt seks meter, og var veldig tykk! En storspiser der altså, -vi håpet bare alle at han var ferdig med frokosten for den dagen... Vi hoppet ut i buret, tre og tre av gangen, og var hver ute i ca en time. Vi hadde helvåtdrakter og pressluft, og fikk låne undervannskamera til å ta bilder av de søte "fiskene". (Bildene jeg tok kommer ut på bloggen om et par dager, venter i spenning)
Hvithaien er så utrolig grasiøs. De kommer ut av det blå og sniker seg innpå deg. Det var flere som svømte helt inntil buret og var veldig nysgjerrig på hva det var som sto og skalv inni buret der. En begynte å "prøvesmake" på buret rett ved der jeg sto.... -var ikke langt ifra å tisse på meg i våtdrakta der nei :) og senere kom det flere som slo i buret med halen! Deisa skikkelig til! Det er helt sinnsyke krefter de har, og du føler deg ikke særlig stor der du står med et usselt undervannskamera til å evnt slå tilbake med. Øynene deres er iskalde, og du føler nesten at du blir spist bare ved at de ser på deg. Jeg kunne høre musikken fra "Haisommer" svakt i bakgrunnen, da blodet ble hellt uti så vannet ble rødt. En hai svømte forbi meg med DE øynene, og med blod snusende inn gjennom nesa... "Mamma!!" :)

Heldigvis er armer og ben fortsatt festet til kroppen, mamma kan puste lettet ut :) og jeg har hatt en utrolig opplevelse. Det var absolutt verdt hvert eneste øre brukt. Dette er noe jeg definitivt vil huske resten av livet. Og til alle dere som kanskje bare har streifet innom tanken på å en gang skulle gjøre dette: GO FOR IT! Det er en unik opplevelse, ulikt alt annet.
Mange klemmer fra en litt modigere, Henriette