Heading for new adventures...

Ja da var tiden vår i Sydney over. 2,5 mnd er lagt bak oss, og vi drar videre for å oppleve kysten av Australia... en intensiv oppdagelsesferd i de neste 10 dagene.

Vi har hatt det knallfint, så det er egentlig litt vemodig å skulle forlate vår kjære Sydney, samtidig som vi alle er klar for den virkelige backpacker-turen som nå starter!

Simone er ikke helt fornøyd med å være alene de neste dagene, men på onsdag kommer kjæresten, så da er hun berget :) I mellomtiden får hun ta til takke mad kakkerlakkene. Noen koselige "roomies" det...

I ettermiddag setter vi oss på flyet til Proserpine, og drar så videre derfra med buss, til Airlie beach. Da er vi like ved Whitsunday Island og har tid til å utforske litt på egenhånd i noen dager først. På tirsdag har vi booket en 3-dagerstur på en seilbåt som tar oss rundt øyene i Whitsundays og ut till det outter reef av Great barrier reef. Vi gleder oss utrolig og krysser bare fingrene for fint vær! Sydney-været har sviktet den siste tiden, det har regnet i bøtter og spann, så vi håper bare det er bedre langs kysten...
Fredag 16.november setter vi oss på bussen som tar oss til Hervey bay, hvor vi har to overnattinger før turen vår til Fraser Island står for tur. Der har vi en guidet 2-dagers tur rundt på Fraser, verdens største sandøy.
Tirsdag 20.november blir en lang reisedag. Tidlig på morgenen setter vi oss på en 5 timers busstur til Maroochydore flyplass. Så er det fly til Sydney, hvor vi må tilbringe natten på det deilige flyplass-gulvet, inni en krok et sted. Flyet vårt til Bankok går kl.08.00 den 21.november. Asia, -Here we come!

Asia-oppholdet må improviseres :) Og vi vil nok her for første gang, merke hvordan backpacker-livet virkelig er. Vi vil gjerne prøve å få opplevd Thailand, Vietnam og Kambodsja. Vi har dessverre bare 3uker og 5dager, men med express-tog, fly og litt småløping skal vi nok klare det :)

Ønskene er som følger:
Reise direkte fra Bankok-Hanoi. Noen dager i hovedstaten før vi reiser til Sapa-fjellene i nord-Vietnam. Vi har og lyst til å oppleve Halong bay før vi setter oss på et tog gjennom hele Vietnam, ned til til Ho Chi Minh City (30timer). På den måten får vi i det minste sett litt mer av landet. Vi håper så å få en buss over til Kambodsja og hovedstaden Phnom Penh. Her vil vi gjerne være et par dager, før vi drar til Angkor Watt for å se de fantastiske Ankor-templene. Etter Kambodsja tenkte vi å ta fly over til en av øyene i Sør-Thailand. Her skal vi roe oss ned, nyte vår siste uke, tenke på alt vi har opplevd og glede oss til å komme hjem til jul :) Siste stopp er Bankok. Her vil vi være i et par dager, kjenne på stemningen i storbyen. Og så.... e det hemmat! Flyet går 00.45 og det tar ca 20timer før vi er kommet oss trygt hjem til gode gamle Noreg den 17.desember!!! Merry Christmas everyone! :)

Oppdateringer og eventuelle endringer :) kommer underveis

Mamma og pappa x3 -SAVNER DERE!!
Ha brunosten klar...

PARADIS ER HERVED FUNNET

Etter en lang ferie i Sydney fant vi ut at det var på tide med en liten ferie fra ferien ☺ Reisemålet ble Fiji.
Vi bestilte en pakke-tur for å få mest mulig ut av den lille uken vi hadde. Pakken innebar 3 ulike øyer pluss to netter på båt, midt uti Stillehavet.

Etter en 4t flytur ble vi møtt med musikk og dans fra verdens skjønneste folkeslag. Og vi ble med ett kastet inn i ”fijian time”...måtte nemlig vente et par timer på sjåføren som skulle komme og hente oss. Ting går ikke fort i Fiji, men det er nettopp det som er en del av sjarmen ☺
Vi tilbragte en natt i Nadi som ligger på hovedøya Viti Levu. Hovedøya er ikke så spektakulær, og vi skjønte fort at øya kun blir brukt som mellom-landing av turister, for så å komme seg ut på de bitte små øyene og oppleve det virkelige Fiji.
Man finner fort plassen sin i en av hengekøyene på stranda der, og med hver sin lokale øl i hånda var det bare å synke inn i stemningen og nyte livet.
Den fullkommende paradis-følelsen kom først morgenen etter, da vi etter en båttur på fem timer, endelig kom frem til ”vår” lille øy, Nanya Lailai. Det var som å steppe inn i et postkort, -så perfekt natur! Krystallklart vann, hvit strand, palmer, kokosnøtter som faller ned i hodet på en ☺ og noen nydelige lokale unger som leker seg i vannet. Og på denne lille delen av et ganske så stort paradis, bodde vi i to herlige dager.

Og så var det to dager på båt, med det mest fantastiske mannskapet. Det fijianske folket er så avslappet og avbalansert, samtidig som de er herlig morsomme og lekne. De tok oss med til ”yndlingsstedene” deres for å snorkle, og det var virkelig en annen verden. Nydelig korall og massevis av fisk, Nemo også!! Da vi var kommet tilbake på båten etter å ha snorklet den ene dagen, ble vi oppmerksom på en slange som svømte i vannet! Denne var visst bare tre ganger giftigere enn Kobra!!! OKEJ!! Det ble mange og lange inspeksjoner av vannet resten av dagen, før vi turte å hoppe uti igjen ☺
Vi kjørte med båten til en liten village, Soso, like i nærheten. Her sang og danset de for oss, vi fikk se på kirken og hvordan de bodde i den lille landsbyen. Vi fant et par utrolig sjarmerende unger, med sjokoladebrun hud og masse mørke krøller, det var like før vi tok de med hjem ☺

Siste øya var South Sea Island. Den var ca 30x40m stor...eller rettere sagt liten ☺ du kunne se fra den ene siden til den andre siden av øya. Gikk over på 30sek, og rundt hele på 3min. Virkelig en øde liten øy midt uti Stillehavet...dit man ønsker seg på en kald bekymringsfull høstdag hjemme i Norge...

ENDELIG!, mine damer og herrer.... en liten smakebit

The Skydiving Adventure

Dette er eventyret om de to tøffe jentene, Johanne og Henriette. De skulle lengre enn langt opp i lufta torsdag 04. oktober. De måtte stå opp kl 0500 siden de skulle møte opp inne i byen ved sydney skydivers-kontoret kl 0700. Der måtte de skrive under på dødsattesten. Altså en undertegning av at alt som kunne skje var på eget ansvar! Og med store bokstaver sto det skrevet at "PARACHUTING IS DANGEROUS! Accidents can, and often do happen which may result in injury to person and/or property or being killed". De tøffe jentene stusset litt på dette...var ikke det litt vel dramatisk? often, faktisk! Var det ikke nok å skrive do happen? Jaja, var ikke jentene skremte fra før, ble ihvertfall dette en liten skremsels-piffer.
Det tok ca. én time å kjøre ut til picton, der hoppingen skulle foregå. Og der var det bare å sette seg ned å vente...jentene var tydeligvis nestsiste team ut. De tøffe jentene og to mannfolk, en ung og en gammel på 63 år. Han så forresten ut som julenissen selv. "This is rediculous" sa han, tydelig preget av frykt for det som skulle komme. Han var fra canada, og fortalte at da han pensjonerte seg hadde han skrevet en liste over ting han skulle oppleve før han døde. Dette var en av dem. Men han kunne ikke fortelle det til noen, da hans japanske kone hadde truet med å skille seg fra han dersom han gjorde det. De tøffe jentene hadde egentlig også fått lignende trusler fra mødrene sine...men i skrivende stund er heldigvis de tøffe jentene tilgitt av sine kjære. Julenissen fortalte også at han nylig hadde vært ute på byen og danset i ni timer... "with a help of two pills" smilte han etterpå. Dette sto denne 63 år gamle nissen og fortalte jentene. Merkverdig
Uansett, på vei opp i flyet kunne jentene virkelig kjenne angsten ta dem. De ville ikke se ut av vinduet, da de var fullt klar over hvor vanvittig langt fra den trygge solide bakken de faktisk var. I et lite minifly hvor vinduene var tapet igjen med duck-tape. 14.000fot, aka 5000meter over bakken. Akkompagnert av to, noe tøffere, karer som hadde på seg solbriller, og som likesågodt tok seg en liten høneblund i flyet på vei oppover de 14.000føttene. De skulle hoppe solo, og var tydeligvis drevne på området. Selv om jentene var tøffe, var de nå begynt å kjenne hjertet hamre rimelig fort. Men den 63år gamle kanadiske nissen var nok den mest redde stakkaren i flyet.
Så hektet to drevne karer de tøffe jentene fast på magen sin. De tok en kjapp briefing på hva jentene skulle gjøre under hoppet, armer i kors, svaie ryggen, så armene ut og bena opp i landingen.
Så gikk karene bare rett ut av flyet. med hver sin "tøffe" jente på magen. 5000meter over bakken. Det var helt vanvittig. I de første sekundene skjønte jentene ingenting. De bare spinnet rundt i salto og prøvde så hardt de kunne å stole på mannen de hoppet med. Så, plutselig, så de jorden. Ja, jorden. Så langt oppe føltes det som de var. Helt vanvittig, helt uvirkelig! De bare svevde i lufta og så ned på verden. Ingenting kan sammenlignes med den følelsen. Vinden blåste kraftig mot dem, så kraftig at de måtte hive etter pusten, og ble helt tørr i gliset som hadde limt seg fast i ansiktet deres. Og ørene fikk noen greie "dotter" i seg. Slik falt de en stund, og var begge helt tilstede i øyeblikket... Helt til de drevne karene slo ut fallskjermen. Da hadde de falt fritt i 1min. 240km/h. Alt ble plutselig helt stille og rolig. De drevne karene pratet med jentene, viste dem hvor byen var og ba dem vinke til hverandre. De tøffe jentene var helt i ekstase. Helt i ekstaaaase! De svevde nedover, så verden i et ekte fugleperspektiv. Rett ved siden av hverandre. De var som to lykkelige fugler. "We can fly!" Det hele var en mektig nytelse, og plustelig (altfor tidlig) var de nede på bakken igjen. Like hele faktisk. Om ikke helere! De ville mer....kankje må de ta en runde til?

Koala, vin, marked og audition!

Søndag morgen, og the four norwegian girls er klare for en enkel tur ut til Hunter Valley for å smake på litt vin. Vi har betalt 300NOK for turen, og er spent på hvor mye vin man får i glasset, etter den lille investeringen. Vi møter opp på Circular Quay (tydeligis et møtepunkt for flere arrangerte turer), og venter på at noen skal komme og hente oss. Til slutt har de fleste andre som også sto der blitt hentet, så vi bestemmer oss for å gå bort til den ene minibussen for å spørre. Skal dere til Hunter Valley på vin-smaking? Sjåføren svarer at det skal han, han bare venter på fire stykker som apperently are late!! "Aaah, That´s us!" smiler vi og hopper inn i bussen.

Vi skjønner etterhvert at dette mulig er feil buss, feil tur og feil turselskap, da sjåføren på vei til Hunter Valley forteller hvordan dagen vil utarte seg. Første stopp er nemlig Australian Reptile Park, med krokodiller, slanger, edderkopper, koala, kenguruer og tasmanske djevler for å nevne noen av innbyggerne der. Hmm...dette har ikke vi betalt for :) Jaja. LET´S GO!
Vi fikk kose med en übersøt koala, og selvsagt et bilde til souvernir boka. Vi fikk også mat til å gi kengeruene, men de var så stappa mette etter at de første turistene, og var totalt uintereserte da Julie ropte, " kom så, kom så lille kenguru". Skuffet gikk vi videre, etter Julie hadde tatt en alvorsprat med den ene og kasta nøttene til fuglene i stedet..

Videre gikk turen, som vi trodde skulle ta en time (tok 3!) til Hunter Valley. Vi hadde betalt for å besøke èn vingård, men fikk med oss tre på denne pakka :)
Etter omvisning, historikk og information om vinproduksjonen var det klart for prøvesmaking. På tom mage kastet vi i oss diverse hvit, rød og dessertviner samt likører. Så var det klart for ny vingård, ny prøvesmaking og så middag. Denne vingården var forøvrig kjempeflott og idyllisk. Her ble det ofte arrangert store fester og bryllyp.
Etter et siste besøk til en mindre vingård, dro vi for å smake på diverse oster og sjokolader. Jummy!
Litt rar i magen etter diverse prøvesmakinger dro vi back to our hometown, Sydney ;)
Fornøyd over å ha havnt på feil tur, og følte vi fikk mye for pengene!

Må også fortelle at vi gjorde et nytt forsøk på å gå ut i helgen. Dro til Kings Cross, som visnok er "the shit". Aussiene digger house og techno-musikk, så vi må bare lukke ørene når vi entrer lokalene. På hver plass har vi tatt med et nytt souvernier. dvs, alt fra vinbøtter til glass. Sikkert ikke så populært, men.

Lørdag utforsket vi også to markeder. Paddington og Surrey hills. Simone og Julie endte opp med 5 kjoler hver og var ganske så fornøyde. Kvelden tilbragte vi på en meksikans restaurant hvor vi hev innpå med burritos og Corona. Det har nærmest blitt en tradisjon en gang i uka.

Jo, og en siste ting..

I dag har vi vært på audition! Disney resort i Tokyo trengte dansere til den lille havfruen Ariel, samt prinsesser og Wendy i Peter Pan. I siste liten, dvs. èn time før auditionen dro vi for å printe ut CVène våre. Ingen av de 4(!) Internet kafeène vi var på fikk printeren til å funke, så det endte opp med at vi måtte dra dit uten..
Vi fikk likevel hive oss med, og møtte opp blandt 100 håpefulle(?).

Vi lærte en enkel klassisk kombinasjon og danset i grupper på 4. Nivået som vi var ganske så spente på var relativt lavt, og Johanne klarte bare så vidt å holde seg da noen av jentene danset. Likevel gikk ikke disse flotte, ariel-lignende jentene fra Norge videre (kanskje liksågreit). For det skal også sies at av de 10 som gikk videre, var det ikke mange flinke.
Så ingen bitre tårer etter dette avslaget. We`re coming home to Norway! :)

HVERDAGSLIV

HVERDAGSLIV I BONDI RD

Tenkte vi skulle fortelle dere der hjemme litt om hverdagen vår her nede. For nå ser vi ikke på oss selv som turister lengre, er jo (nesten) lommekjent her i området og dagene er blitt mer normale.

Dagen starter som regel rundt 09.00, da Julie og Henriette spretter opp av senga klare for å ta fatt på en ny dag, mens Johanne og Simone ligger og slumrer lengst mulig inne på soverommet.
Sim, Jo og Jules har kastet seg på joggebølgen (så lenge det varer), og trener i en park som ligger rett utenfor leiligheten vår.
Så er det klart for frokost og å finne ut hva vi vil gjøre denne dagen :)

Etter uker med ustabilt vær kom endelig sommeren denne uka, så det betyr mye strandliv for oss solhungrige nordmenn fremover! Vi er klare for å bi brunost, med faktor 30(!) vel og merke... Vi leser Jo Nesbø og Unni Lindell til den store gullmedaljen, og prøver å bade i de voldsomme bølgene (skummelt!)

Middagen varierer mellom thai, thai, thai, burgere eller salater ute, eller fellesmiddager, som nachopizza og moussaka hjemme i leiligheten. På ettermiddagen/kvelden er det bare å hive seg på bussen til byen for å få en dose dansekunnskaper i kroppen. Også det har vært en blandet erfaring. Mye merkelige danseklasser her desverre. Oppvarmingen består, uten unntak av aerobic, strekk og litt styrke. Hvis vi er heldig har de kanskje lagt inn en flatback, men da er det luksus! Pedagogene er ikke så flinke til å undervise, men de er sykt flinke dansere, så kombinasjonene er høydepunktet!
Men vi har funnet en hip hop skole i Chinatown som var veldig bra, så det blir nok en del hip hop fremover.

Vel hjemme, gjerne med et glass vin, krøller vi oss sammen i den lille sofaen for å se en film på macèn til Simone, eller følger med på de nye episodene av Prion break som går på onsdager!! så er det klart for å sende mailer hjem, og sjekke facebook så klart!


Life Is great... :)

Some pics...

Let´s catch some waves, Dude....

Ja...lettere sagt enn gjort!
Vi åler oss inn i våtdrakten, tar surfebrettet under armen, setter på et noe falskt, men modig smil og setter kursen mot havet. Igår surfet vi med de store gutta...problemet er bare at vi på langt nær har den kontrollen de har. Vi ble for å si det rett ut, mørbanka av de store bølgene. Don´t mess with nature!!! Bølgene slo oss ned i sandbunnen, gang på gang. Og når du først har kommet under vann, klarer du ikke finne ut hvilken vei som er opp...Oksygeeeen! Så man stanger en fire fem ganger vekselsvis i sandbunnen og brettet og din egen kropp !?! for så å endelig finne overflaten. Da har man jo selvfølgelig øynene fulle av salt og sand. Du gnir iherdig og merker...hmm...Grovt Sandpapir!?!?! -ENDELIG får man øynene opp og man prøver å fokusere.... Og DER er neste monsterbølge!!!
En endeløs kamp! Vi skjønte det ikke var dagen vår, at vi ikke akkurat var "in the zone" :)

Men heldigvis er motet tilbake etter bare en dags "recovery". Vi skal få en dag imårå.....
Surf´s up, ladies!!!

Kremen av norske produkter

Hello fellow norwegians!

Vi regnet idag på at vi straks har rundet første måneden her i sydney. Merkelig å tenke på hvordan tiden flyr, samtidig som vi høster eventyr og livserfaringer/minner til den store gullmedalje. Vi nyter livet til det fulle- står opp hver morgen og gleder oss til hva dagen måtte bringe. Det blir ikke bedre. Livet her i sydney er fabelaktig. Sola, havet, ølet, folka, osv. Skulle vi være nødt til å sette fingeren på noe, måtte det, som nevnt tidligere, være maten. Den er ikke fullkommen. Vi savner norsk mat. Da passer det som hånd i hanske at vi har muligheten til å besøke den norske sjømannskirka, som ligger bare en 40min busstur unna. For der selger de nemlig kremen av norske matprodukter. Vi tok turen dit på lørdag. Det måtte være lørdag, for da ble det nemlig servert både lørdagsgrøt, og waffel! waffel med blåbærsyltetøy, vel å merke. Og vi åt. Vi åt bøtter og spann og det var deilig. Etterpå slo vi oss laus i den lille norske butikken deres og handlet store mengder salt sild, et lite stykke norge, brunost, IFA, WASA-knekkebrød og makrell i tomat. For å nevne noe. En forbipasserende lurte på om vi skulle ta med oss hele butikken. Det skulle vi gjerne ha gjort.
Det var veldig koselig å være i et lite norge inne i kirka. Det var nesten som vi ble litt kulturforvirret da vi dro der ifra, og skjønte at vi jo er i australia.
I og med at kirka ligger på Manly, benyttet vi også anledninngen til å ta en liten coast-walk for å nyte utsikten. Det var kos. Hver dag er kos.

Vi har kanskje unnlatt å fortelle at vi er godt igang med dansinga. Vi danser for tiden på tre ulike studioer (pluss minus) hvor vi tilsammen tar omtrent 7 klasser i uka. Det er deilig å røre på seg igjen.

Har også smakt litt på utelivet, hvor vi begynner å lære når, hvor og hva som er the shit!

tomorrow, we hit the waves!
see you!

The Shark-adventure!!!

Kremt, kremt....da var det jenta som har dratt 24timer på tvers av Southern Australia, alene, for å møte sin store kjærlighet: -HVITHAIEN!! Det var visst ingen av de andre jentene som hadde noe særlig sterkt behov for å være med meg, så derfor ble det et intimt møte med bare meg og hvithaien :)

Etter en laaang togtur, fulgt av en laaaang busstur, kom jeg endelig frem til Port Lincoln i Sør-Australia. Her måtte vi møte opp klokken 6am for en tidlig båttur ut til Neptune Islands. Vi ankret opp inne i en bukt som visstnok skulle være et av "henge-ut-plassene" ti hvithai. Og ikke mange minuttene etter at blodet var hellt ut i havet, og de greit illeluktende tunfisk-bitene var kastet ut, dukket første hai opp!! Den var ENORM! Jeg kunne aldri ha klart å forestille meg størrelsen på forhånd...selv ikke etter utallige hai-programmer på Discovery-channel :) Og ettersom minuttene gikk, fikk tydeligvis fler og fler haier snerten av blodlukt i nesa... Mmmm, frokost!!

Vi så fem forskjellige Great White Sharks, og noen såkalte "Sandwich-Sharks". Den største hvithaien var på rundt seks meter, og var veldig tykk! En storspiser der altså, -vi håpet bare alle at han var ferdig med frokosten for den dagen... Vi hoppet ut i buret, tre og tre av gangen, og var hver ute i ca en time. Vi hadde helvåtdrakter og pressluft, og fikk låne undervannskamera til å ta bilder av de søte "fiskene". (Bildene jeg tok kommer ut på bloggen om et par dager, venter i spenning)
Hvithaien er så utrolig grasiøs. De kommer ut av det blå og sniker seg innpå deg. Det var flere som svømte helt inntil buret og var veldig nysgjerrig på hva det var som sto og skalv inni buret der. En begynte å "prøvesmake" på buret rett ved der jeg sto.... -var ikke langt ifra å tisse på meg i våtdrakta der nei :) og senere kom det flere som slo i buret med halen! Deisa skikkelig til! Det er helt sinnsyke krefter de har, og du føler deg ikke særlig stor der du står med et usselt undervannskamera til å evnt slå tilbake med. Øynene deres er iskalde, og du føler nesten at du blir spist bare ved at de ser på deg. Jeg kunne høre musikken fra "Haisommer" svakt i bakgrunnen, da blodet ble hellt uti så vannet ble rødt. En hai svømte forbi meg med DE øynene, og med blod snusende inn gjennom nesa... "Mamma!!" :)

Heldigvis er armer og ben fortsatt festet til kroppen, mamma kan puste lettet ut :) og jeg har hatt en utrolig opplevelse. Det var absolutt verdt hvert eneste øre brukt. Dette er noe jeg definitivt vil huske resten av livet. Og til alle dere som kanskje bare har streifet innom tanken på å en gang skulle gjøre dette: GO FOR IT! Det er en unik opplevelse, ulikt alt annet.
Mange klemmer fra en litt modigere, Henriette

Hello Norway!!

Da har det gått snart to uker siden vi forlot fedrelandet, og vi er endelig på plass i leiligheten vår. Den ligger like ved Bondi junction, og ca.10 min gangavstand til surfestranda vår, Bondi beach.
I går hadde vi vår første surfetime!! Michael, huseieren vår tok oss med, så vi trengte bare å leie utstyr. Det var kjempegøy, men ikke akkurat lett :) Det fristet iallefall til gjenntakelse, så det blir nok en del surf på oss! Michael er foresten utrolig kul, og tok oss med på thai-restaurant etter timen. Der spiste vi vårt beste herremåltid til nå. Ellers går det mye i knekkebrød og havregryn til frokost, og potetgull og vin til kvelds :)

Jo og Simone er i byen for å ta en jazz-klasse, mens Julie og Henriette leter forbrilsk etter billige flybilletter til Fiji. Nå begynner det endelig å bli varmere her, og vi håper vi snart kan få en dag på stranda. Vi har foresten funnet Ikea, og fikk kjøpt inn diverse til leiligheten + spist kjøttkaker med tyttebær :)

By the way, må fortelle at Michael har vært bodyguard for Nicole Kidman og Tom Cruise, samt jobbet som stuntman i bla.Matrix!

Love fra adventure-chicksen

yes, da var vi tilbake igjen. Nå har vi vært her i fem dager, men det føles betraktelig lengre ut fordi dagene har vært fylt med så utrolig masse rart. 1- vi har vært på en aborgin-inspiret danseforestilling i selveste Sydney Opera House. 2- Vi har prøvd å shoppe klær...BOMTUR! 3- vi har spist sydney styggeste mat ever...(ikke det at det finnes noe bra mat her) Nordmenna holder seg til pizzaen. 4-Vi har sett kenguruer. By the way, det australske dyret, wombat, bæsjer i firkanter!!! 5- vi har haiket i de blå fjellan, also known as the blue mountains. Sett fossefall og fjell, men det kan ikke akkurat måle seg med hva gode gamle noreg har å tilby.
Og her kommer nummer 6! Viktigst av alt! Vi har flytta ut av hostellet som begynte å bli ganske crowded etter at Mr. China flyttet inn. Nå bor vi hos Marc, i australsk super-villa nr. 1. Her kan vi visstnok slå laus håret på de fleste måter, han har til og med tilbudt stua som danse-studio. Og dersom du synes vi har kommet med mange nyheter til nå, så hør på denne: Vi har fikset oss apartment for resten av oppholdet! Det har vært en hard to-dagers visnings-, og oppringings-affære, men etter at Julie ringte på en add som hang på en telefonstople og spurte om if we could come have a watch, and that they could give us a ring så var alt på plass! På søndag inntar vi adventure-chick-kåken vår og blir bosatt på Bondi Beach.

Julie har forresten pådratt seg en liten forkjølelse. Hun gikk på apoteket for å finne en kur:

Apotekar: when did you get this cold?
Julie: I dn´t know, Yesterday, today, tomorrow?
Apotekar: OK, so do you have any cough?
Julie: Kåff? Kaffe? Ka i fan e det han mene?
Henriette(holder på å flire seg ihjel) : hoste
Julie: Hoste? e har feber! e kommer fan ikke på ka feber e på engelsk!

-Vi fant også tabletter mot hangover. Mulig vi får bruk for de. en gang.

Sånn går nu dagan...
De har forresten et genialt konsept her som heter BYO- Bring your own. dvs at vi kan ta med six-packen din med på restaurant og pimpe innpå. En grei vorse-metode. Vi tar det med til Norge.

På onsdag skal vi på Bareque. Og party på lørdag. See ya!

FIRST WORDS

Så var vi endelig kommet Down Under.
Etter en lang reise og en mektig overdose Thai-mat kom vi endelig fram til vårt flotte hostel midt i byen. Her vaskes bare putevaret, dyna og lakenet er det visst ikke så farlig med, så vi sover i full polstring. Og når Johanne våknet opp i går fant hun et kjønnshår klistra til kinnet. Mulig vi skal sette CSI Sydney på saken.
Tiltross for dårlig retningsans, så har vi overraskende nok kommet dit vi skulle hver gang.
I går hadde vi vårt første møte med den australske ølen, hvor vi vorset i øverste køyeseng. Vi prøvde også å vinne til oss en leilighet over et slag biljard, hvor vi kanskje skrøt på oss litt for gode skills. MEN, den eneste grunnen til at vi tapte var oppdiktede mongo-regler fra Australia.
Da Julie skulle ta tidligere kveld og gikk i bare trusa ut i gangen for å pusse tennene kom hun på at hun hadde glemt nøkkelkortet i det døra slamret igjen bak henne. Dermed var det bare å vente på at noen, forhåpentligvis jenter, skulle komme å hjelpe henne i denne bukseløse situasjonen. Det dukket selvfølgelig nok opp to gutter, og det hele var passe pinlig.
I dag har vi gjort et tappet forsøk på å finne leilighet ved Bondi beach. Vi har fort erfart at her i byen er man ikke lenge hjelpesløs. Menneskene her er utrolig imøtekommende og behjelpelig. De vil virkelig hjelpe deg, uten å skulle ha noe tilbake. Idag for eksempel tilbragte vi ettermiddagen hjemme hos Marc og Bill, som gjorde alt for å hjelpe oss med å finne leilighet. Vi kommer mest sannsynlig til å bo hos Marc i kommende uke for å få ekstra tid til å finne en leilighet for oppholdet vårt.
Det er forresten ganske dyrt her.
Druer - 60NOK
Mango - 70NOK
Brus og vann - 20NOK i dagligvare-buikken
Alt annet enn asiatisk mat ute - min 200NOK
Brød (som nesten ikke eksisterer) - 30NOK

I morgen skal vi på en outback- dagstur til Blue Mountain å se på kenguruan.

Mamma: Send grovbrød, brunost og TINE melk, Thai mat og croissanter- NEITAKK!

Cheers mate!

Henri, Jo, and Jude.